LilleMy

Enten man liker den eller ikke, har nok de fleste fått med seg at det er valentinsdagen i dag. Selv er jeg ikke noen utpreget tilhenger av denne "høytiden", men jeg kan jo gripe sjansen når jeg ser et mulig tema til et blogginnlegg. Jeg er tross alt en håpløs romantiker ;)

Jeg møtte min mr. M en solfylt aprildag for snart to år siden. Ok, det er ikke helt sant, for jeg hadde "møtt" ham før, men det var da jeg så ham for første gang. Vi møttes nemlig på nettet, nærmere bestemt på Møteplassen. Ja, jeg vet det høres ut som om jeg er en skikkelig sosial dust som ikke kan møte folk på "normal" måte (assistert befruktning, kalte frøken E og jeg det;). Muligens er jeg det også. Men jeg er en sosial dust med kjæreste :)

Uansett, for å gjøre en ikke så lang historie enda kortere (jeg kan fint gjøre en kort historie lang, så dere bør takke meg her): Vi møttes, og det var kjærlighet ved første blikk. Vel, det var ikke ikke riktig på det viset, men vi fant nå hverandre i de påfølgende ukene, månedene og nå årene.

 Mr. M i min strek.

Da jeg var liten pleide vi å lage valentinskort til venner og familie, ikke bare en eventuell kjæreste. Hvorfor ikke gjøre det nå også? Benytte denne klissete anledingen til å fortelle hvor høyt du elsker noen?

Kjærligheten er en fin ting, er den ikke?

Det er ingen andre som vet mer om meg, og det som rører seg dypt inni meg, enn deg. Du holder ut med meg, selv om jeg ikke er så enkel.

Jeg elsker deg.

♥